Revolusjon? Tenker kanskje du. Ja, en revolusjon svarer jeg. En revolusjon beskriver en omfattende endring som skjer rundt oss, oftest i samfunnet. I Renessansen levde kanskje de mest omtalte filosofene og arkitekturene som vi idag beundrer og prøver å forstå. Blant disse har vi for eksempel Martin Luther, Leonardo Da Vinci, John Milton, William Shakespear, Isaac Newton, Christoffer Columbus og mange fler. Etter middelalderens mørketid startet verden med å oppdage, tenke og oppfinne. Blant annet ble verdens første flymaskin, boktrykkerkunsten og en tysk bibel et faktum som skulle gi den kommende verden en revolusjonerende effekt.
|
Illustrasjonen viser en kriger. Maler: Vittore Carpaccio |
Svartedauen tok livet av veldig mange i Europa under renessansen. En stor del av bosetningene ble lagt til øde og preget landsbyenes økonomi. Mektige odelsmenn fikk derfor en redusert økonomi da åkerlandene fikk mindre verdi. Samtidig startet lønningene å synke, mens eiendom kostet mer. I de store byene som for eksempel Firenze. Firenze var en av renessansens viktigste byer da det var en viktig handelsby for Europa. Firenze hadde derfor stor politisk makt fordi økonomisk makt er lik politisk makt. En av Italia's viktigste familier, Medici familien, var en rik slekt med masse innflytelse på Firenze's skjebne. Blant annet hadde de Da Vinci og Michelangelo som klienter fordi Medici familien var svært interessert i kunst. Firenze kom derfor ut av influensaen veldig billig i forhold til småbyer.
Renessansen er ikke bare kjent for sine oppfinnsomme ideer og genuine tanker, men også sine kunstnere og arkitekturene. "Portrait of a knight" (Til venstre) viser en ridder utenfor en borg. Om du legger merke til det så er det veldig mange dyr i bildet. Blant annet en hjort, mink, to hunder, hest, to kaniner og utallige fugler. Typisk renessansen? Kanskje, men jeg liker ihvertfall det. De to ridderne som er avbildet på maleriet ser litt deppa, kanskje litt oppgitt ut. Dette er et klart symbol på at krig ikke var ønsket av kunstneren, at det var noe forferdelig sammenlignet med å leve i en velferdsstat hvor alle lever i fred og harmoni. Bildet viser i tillegg en sammenheng mellom økonomi og storbyene. Mens storbyene ble mer siviliserte og jordbrukene mer effektive ble også økonomien sterkere i byene. Det er flere avsløringer på bildet om økonomien. Blant annet kan vi se at de to ridderne er av slaget "tungt infanteri" som innebærer tung og kraftig rustning. I tillegg har ridderen som sitter på hesten en rustning med mønster og en hjelm som er preget av design. Ifølge kildene til bildet skal Vittore Carpaccio være inspirert av Madrid. Noe som forklarer den enorme muren rundt byen i bakgrunnen av bildet.
Renessansen var mer enn kunst, det var også her den filosofiske "revolusjonen" startet. Sammen med Luther og flere andre filosofiske monsterhjerner ble Renessansen tiden menneskene startet å gruble over de grunnlegende spørsmålene. Kirken mener at bibelen har alltid hatt svar på alt om alle. Det finnes bare en liten ting den katolske og protestantiske kirken mangler, et ord på fem bokstaver som lyder slik:
Bevis. Fordelte gud alle verdens arter fra en båt kalt Noah? Hvordan kan bibelen påstå at det var Adam og Eva som var de første menneskene i verden - og hvorfor har de to forklaringer på samme historiene i første og andre mosebok? Ingen kan forklare og påvise påstandene som er nevnt. Vitenskaplig fakta sier imot. Blant annet måtte Noah's ark ha et volum på
462.000 kubikkmeter for å kunne holde alle dyreartene ombord. Da lar jeg resten være opp til deg for å formulere logikken i dette.
Humanismen er fri tenkning, en idé som gikk ut på at mennesket, enkeltindividet sto i sentrum. Hva har "Portrait of a knight" med dette å gjøre. Jo, dyrene er en del av naturen, akkurat som mennesket er.
Blant filosofene i Renessansen var Francisco Suáres en spansk jesuitt født i 1548. Ifølge boken "100 filosofer" la denne filosofen vekt på folkerett i det politiske systemet og mente at det aller viktigste for et godt samfunn er et politisk system som blir dannet av folket. Han gikk også så langt å mene at om ikke politikerne fulgte opp det folket mente hadde folket rett til å gjøre opprør og enda verre - drepe tyrannen (enehersker). Dette kan ligne mye på det politiske systemet vi har idag. Han var for demokrati, vi er et demokrati. Men han la veldig mye vekt på hver enkelt individ framfor hva politikerne mente selv hva som var viktigst. En slik styringsform som Suáres ønsket ville hatt en stor innflytelse på økonomien i samfunnet. Jeg mener at folk flest ikke er kloke/kritiske nok til å være politikere. Om flertallet i Norge fikk bestemme ville vi brukt mye mer penger enn hva "vi" gjør idag, dette er ikke lurt da vi har begrenset med inntekter og enda viktigere - begrenset med ressurser. Poenget mitt er at samfunnet trenger eksperter og ministere som er spesialisert i hva de driver med. Uten dette ville ikke noen land i verden blitt karakterisert som et velferdssamfunn. Jeg er derfor uenig med Suáres, men noen måtte vel komme med den idéen også?
